Et manifest for ytringsfrihet
Ytringsfrihetsforbundet (YFO) skal være en tverrpolitisk organisasjon som har som formål å slåss for å bevare og utvide ytringsfriheten. Dette er en av de klassiske «vestlige» verdier som nå er under kraftig press.
Ytringsfriheten er retten til å tenke, mene og ytre sine meninger uten frykt for forfølgelse og straff fra myndighetene (med visse begrensninger). Dette er den klassiske definisjonen, som altså fritar enhver privat organisasjon fra plikten til å legge til rette for ytringsfriheten.
Men ytringsfriheten har også et annet element, som ofte blir glemt eller oversett: ytringsfrihet innebærer også retten på å fritt ha tilgang til informasjon, eller rett og slett å ha fri tilgang til andres ytringer.
UANSETT POLITISK STÅSTED
Politisk ståsted burde ikke ha betydning for hvilke standpunkt man velger i debatten rundt ytringsfriheten, såfremt man ikke avviser menneskets frihet og har en totalitær ideologisk overbevisning. For noen tiår siden var det de vi forenklet sagt kan kalle progressive krefter på venstresiden som slåss for ytringsfrihet, illustrert bl.a. ved protestene mot Vietnam–krigen og «Free Speech Movement» blant radikale studenter ved Berkeley.
Motstanderne var ofte republikanere, kirken, de konservative.
På 80–tallet var det figurer som Tipper Gore og hennes «Parental Music Resource Center» (PMRC) som forsøkte å begrense ytringsfriheten til musikere og komponister, de møtte kraftig motstand fra artister som John Denver og Frank Zappa.
Nå er dette bildet delvis endret. Selvsagt fins det mange som står for ytringsfrihet i ulike politiske leire. Men motstanderne – de som ønsker begrensninger i form av «no platforming», «lov om hatytringer» etc. finnes også i alle politiske leire, men allikevel er det en tendens til at det er flere av disse på venstresiden. De postmoderne idéene har angrepet de fleste campuser, også her i Norge ser vi en gryende tendens til at man ikke lenger vil vinne debatten, men stanse den.
HVORFOR YTRINGSFRIHET?
Hvorfor er ytringsfrihet viktig? De tradisjonelle argumentene er på engelsk forkortet til «STGD» – som står for «self, truth, government, diversity». Jeg oversetter til norsk, men ville ha de originale engelske begrepene med.
Autonomi
Retten til sin egen person forutsetter at man kan ytre sine meninger fritt. Men også retten til å høre andres ytringer. Man kan ikke bli ordentlig kjent med et annet menneske hvis man ikke kan være ærlige med hverandre. Ytringsfrihet er en forutsetning for ærlighet.
Sannhet
For å utvikle vår kunnskap om verden er det helt nødvendig at vi tillater idiotiske teorier og «dumme spørsmål». Uansett hva slags definisjon vi har på sannhet, så krevet det en åpen debatt å bevege seg i riktig retning. En åpen diskusjon og aktiv søken etter sannhet har vist seg ekstremt mye mer effektiv enn kontroll og dogmer. Det er ingen tilfeldighet at den industrielle revolusjon fulgte den filosofiske evolusjon. Den moderne velstand skyldes i like stor grad John Stuart Mill som Isaac Newton.
Samfunn uten ytringsfrihet blir straffet med få og små vitenskapelige fremskritt. Slike samfunn kan kopiere, men ikke skape. Hvilken mellomleder i Stalin–tiden gadd å utfordre sjefen sin ved å si: «hvorfor gjør vi ikke sånn?» Svært få – belønningen var minimal og risikoen var skyhøy (GULAG). Dette fører til mindre velstand, dårligere folkehelse og en hel haug av negative økonomiske, sosiale og menneskelige konsekvenser.
Myndigheter
Ytringsfrihet skaper bedre myndigheter. Retten til å kritisere de som sitter med makten er en grunnleggende forutsetning for demokrati. Det er umulig å tenke seg et diktatur med full ytringsfrihet. Det er også vanskelig å forestille seg et demokrati med for sterke begrensninger på hva det er lov å si, tenke og mene (og endog føle).
Mangfold
I en mangfoldig verden, med mange ulike synspunkter og livssyn tvunget sammen i nærkontakt, er det svært mange som ønsker å begrense ytringsfriheten for å redusere konflikter og hindre vold og splittelse. Dette er feil vei å gå. Hvis man skal beholde noe som helst håp om et «lykkelig mangfold» er det avgjørende at vi kan ytre oss fritt uten frykt for vold og juridiske sanksjoner.
De har glemt at mangfold er mer enn ulike religioner og ulik hudfarge. Man må tillate den eneste formen for mangfold som virkelig betyr noe: nemlig et mangfold av idéer.
YTRINGSFRIHETENS BEGRENSNINGER
Nesten ingen ønsker 100 % ytringsfrihet uten begrensninger. De fleste aksepterer ikke trusler eller oppfordring til vold. De fleste ønsker også regler rundt ærekrenkende løgner.
Men så begynner uenighetene ganske raskt å fremtre. Vi i YFFO ønsker å være en arena for diskusjon rundt slike grensetilfeller. Noen eksempler:
– Når må ytringsfriheten vike plass for privatlivets fred?
– Skal loven om ytringsfrihet også gjelde private aktører som f.eks. Facebook og Google?
– Skal ytringsfrihet gjelde på våre universiteter?
– Når skal vi bruke justisvesenet, og når skal vi bruke dannelse og normer?
– Er det en rettighet å ikke bli krenket på grunn av religion, seksuell legning og hudfarge?
Det er en rekke slike temaer som er omdiskuterte, og trenden synes å være at stadig flere ulike ytringer skal straffeforfølges. Dette kommer til uttrykk ved f.eks lover om hatefulle ytringer, som nesten alle vestlige land har innført.
YFFO står i utgangspunkt for idéen om at loven skal regulere så lite som mulig, men at vi samtidig fokuserer på utdannelse, dannelse og aksept for at vi er ulike. Men det er mange grensetilfeller som er vanskelig, og vi ser frem til en åpen diskusjon rundt slike temaer.
HVIS DU VIL LÆRE MER OM YTRINGSFRIHETENS PRINSIPPER
En av de viktigste klassiske bøker er selvsagt John Stuart Mills On Liberty fra 1859, hvor særlig kapitel 2 tar for seg ytringsfriheten
En moderne «bibel» for ytringsfrihetens forkjempere er Timothy Garton Ash sin bok Freedom of Speech – Ten Principles for a Connected World. Det går grundig gjennom alle kontroverser rundt ytringsfrihet, og ble kåret til Årets Bok av The Economist i 2016. Et virkelig mesterverk, lærd og lettlest, og dessuten skrevet av en person som befinner seg godt over på venstresiden politisk.
For en kort gjennomgang av postmodernismen og ytringsfriheten, kan jeg anbefale Free Speech & Postmodernism, et essay av filosofen Stephen R. C. Hicks.
En som har opplevd å bli saksøkt for sine ytringer flere ganger er den konservative forfatter og skribent Mark Steyn. Hans «Lights Out: Islam, Free Speech and the Twilight of the West» beskriver hans årelange kamp mot Canadas såkalte «Human Rights Commissions» hvor mange av ytringene han ble tiltalt for var rene sitater.
Mark Steyn har også blitt saksøkt for en kort artikkel med kritikk mot Michael Mann (klimaforskeren med den omstridte hockeykølle–teorien).
Jordan B. Peterson er en annen som havnet mitt oppe i en kontrovers han vel neppe ønsket, da han protesterte mot Kanadas såkalte «Bill16c» som påla ham (og andre) å bruke såkalte foretrukne pronomen. Peterson synes ikke i utgangspunktet å ha vært veldig opptatt av ytringsfrihet, og sa gjentatte ganger at han aksepterte lover som begrenset hva han fikk lov å si. Men han kunne ikke akseptere lover som tvang ham til å bruke et språk han så på som første skritt mot det totalitære. Under kan du se en interessant samtale mellom Peterson og nevnte Steyn.
HVEM ØNSKER EGENTLIG YTRINGSFRIHET?
Svært få ønsker ytringsfrihet, hvis man bruker et globalt perspektiv. Det eneste landet som har noe tilnærmet hva Mill ønsket, er vel USA, som i sitt første grunnlovstillegg innførte verdens mest liberale ytringsfrihet uansett tid og sted.
Den kanadiske radiobloggeren, filosofen og anarko–kapitalisten Stefan Molyneux har laget en video hvor han fokuserer på hvordan demografiske endringer også kan være en trussel mot ytringsfriheten. Molyneux er omstridt, men han bruker i denne videoen offisielle statlige kilder, og om ikke annet så gir videoen oss noe å tenke på. Vi vet jo allerede etter f.eks. karikaturstriden at ytringsfriheten ikke står så veldig sterkt i den muslimske verden.
https://www.youtube.com/watch?v=rC2xU_efdzU&t=49s
Til slutt vil vi anbefale en gammel klassiker som viser et samfunn uten ytringsfrihet i all sin grufulle realitet: George Orwells fremtidsfabel «1984».
Vi håper på fruktbar og åpen debatt, og inviterer alle – uansett politisk ståsted – til å delta.
