Facebooks snuoperasjon viser Frihetsforbundets poeng
Mark Zuckerberg reduserer sensur på Facebook og avslutter samarbeid med nettverket av «faktasjekkere» som Faktisk.no.
– Vi forsøkte i god tro å ta tak i dette uten å bli sannhetens dommere. Men faktasjekkerne har vært for politisk partiske og ødelagt mer tillit enn de har skapt, sa Zuckerberg i en video publisert på Facebook og fortsatte:
– Vi skal tilbake til røttene våre og fokusere på å redusere feil, forenkle retningslinjene våre og gjenopprette ytringsfriheten på plattformene våre.
Merk dere disse ordene: «gjenopprette ytringsfriheten på plattformene våre»
Facebook er den mest brukte plattformen i Norge. Der har det ikke vært ytringsfrihet innrømmer sjefen der.
Sensuren begynte virkelig etter Brexit og Trumps seier i 2016. Folk ble utestengt fra Facebook, som på den tiden allerede hadde blitt en plattform brukt til å holde kontakt med familie, venner, skole og jobb.
Sensuren ga oss et innblikk i hvordan det er å leve i et totalitært regime. Man måtte passe seg for hva man skrev.
I Norge ga ironisk nok Fritt Ord millioner til Faktisk.no.
Facebook og de andres sensurregime ga igjen oppmuntring til en tyster- og angiverkultur. Folk saumfar sosiale medier og rapporterte inn uønsket innhold. Med stor iver gikk folk (fra venstresiden) også etter andre typer kommentarfelt. Hensikten var å straffe folk med meninger man ikke likte.
Det var en absurd situasjon vi befant oss i. Institusjoner som tidligere hadde forsvart ytringsfriheten, ble nå dets motstandere. Fritt Ord er ett eksempel. Men det var på den politiske venstresiden at man så seg som forvaltere av den rette tro.
På livssynsfeltet ble det klart at Human-Etisk Forbund (HEF) ikke heller kunne forsvare den verdien de selv proklamerer som sentral for humanismen: Nemlig ytringsfriheten. Blant deres ansatte fant man blant de ivrigste «trollene» på sosiale medier som rapporterte og stemplet meningsmotstandere. Vi skal ikke nevne navn, men mange vet hvem de er.
Ytringsfriheten er en helt sentral forutsetning for humanismen. Humanismen er knyttet til individualismens fremvekst i Vesten og dens historiske vei ut av religiøst diktatur og kollektivisme.
Derfor startet vi Ytringsfrihetsforbundet i 2018 (som i 2020 byttet navn til Frihetsforbundet). Vi fikk raskt mer enn 2000 medlemmer. Folk følte det samme. Selve humanismen var truet, grunnlaget for den: Ytringsfriheten.
Og Human-Etisk Forbund sto ikke lenger for de verdiene humanismen beror på. Vi som følte det, trengte et alternativ.
Ikke overraskende ble vi motarbeidet av de samme styrende strukturene som bejublet sensuren. Statsforvalteren og Barne- og familiedepartementet hevdet i sitt første avslag til oss på søknaden om registering som livssynsorganisasjon at «å tro på ytringsfrihet er ikke et livssyn».
Men det hevdet vi heller aldri. Vårt poeng er og var at ytringsfrihet er en forutsetning for vår humanisme og human-etikk, og at den var truet. Og at i vårt fellesskap så vi det.
Nå mener vi at vår bekymring burde anerkjennes av flere. Facebook-sjefen innrømmer selv at de bedrev sensur og at den var et problem for ytringsfriheten. Og Facebook var bare et symptom på et bredere forankret ønske om sensur.
Det som har skjedd de siste ti årene viser med tydelighet at vi ikke kan ta verdiene våre for gitt. De må hegnes om og beskyttes.
Frihetsforbundet kommer til å fortsette med det.
Men vi håper samtidig at denne kampen mot staten for anerkjennelse av vår organisasjon går mot slutten slik av vi kan konsentrere oss om å utvikle vårt livssyn og dets relevans videre.
Det finnes ingen legitim grunn til å holde oss ute fra ordningen og statsstøtten. Frihetsforbundet har vist seg relevant og levedyktig. Og i Norge trenger vi et alternativ for de som ikke føler seg hjemme i HEF.
Uten ytringsfrihet, kan vi ikke være frie mennesker. Vi kan ikke bevare individets rettigheter mot kollektivets tyranni.
Vi kan simpelthen ikke føle frihet. Noe som er humanismens kjerneverdi.
