Status for Frihetsforbundets «kamp» mot Staten
Frihetsforbundet har nå jobbet i fem år opp mot Statsforvalteren og klageinstansen i Barne- og familiedepartementet (BFD) for å bli registrert som livssynssamfunn og dermed få rett til statsstøtte for våre 2500 medlemmer. Det er en prosess der vårt inntrykk er at Staten ikke følger loven og ikke handler i god tro.
Vi søkte om registrering første gang i 2020. Den gang het vi Ytringsfrihetsforbundet. Vi endret navn til Frihetsforbundet samme år.
Staten har avslått våre søknader ned vekslende begrunnelser. Vi har endret formuleringer i livssynet og justert vedtekter underveis, blant annet for å klargjøre forhold Staten virker aktivt å ønske å fortolke til vår ugunst.
BFD har nå trenert vår søknad om registrering fra 2022, som siden november 2023 har ligget i en klageprosess, uten å fatte et vedtak i saken. I mars i år sendte vi et 17 siders svar på tilleggsspørsmål BFD hadde basert på vår klage på Statsforvalterens avslag.
I slutten april purret vi BFD, og fikk til svar at vi kunne vente et vedtak i «løpet av noen måneder». I august tok vi ny kontakt, og fikk da til svar at departementet tok sikte på å fatte et vedtak i «løpet av september eller oktober». Den 25. oktober, nå på fredag, får vi så et brev med ytterligere tilleggsspørsmål.
Det heter seg i regjeringens egne dokumenter at staten skal drive en «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk». I Frihetsforbundets tilfelle driver de tvert imot en aktivt motarbeidende politikk.
Hvorfor kunne ikke BFD lest vårt svar når de mottok det i mars og så sendt av gårde det de måtte ha av ytterligere spørsmål allerede i april?
Trenerer de bevisst?
Inntil nå har vi forsøkt å korrespondere med Staten gjennom formell saksbehandling uten å bringe store ord inn i offentligheten eller høyne konfliktnivået. Men det er på tide at våre medlemmer får dypere innsyn i prosessen. For slik Staten opptrer, ser det ut som vår sak, i likhet med Ateistenes sak, ender i rettsvesenet og der vi er tvunget som Ateistene til å ta ut søksmål for å bli godkjent.
Staten virker ikke å ta signalene fra lagmannsretten og Høyesterett etter dommen i saken med Ateistene på alvor. Deres mål er å kunne argumentere for at Frihetsforbundet «i hovedsak» er noe annet enn en livssynsorganisasjon.
Med Ateistene fokuserte Staten på to forhold: For det første at Ateistene i hovedsak hadde som formål å drive med «bekjempelse av religion», noe forarbeidende til Trossamfunnsloven sier gjør at man ikke kan bli registrert. Sekundært hevdet de at Ateistene drev mer humanitært arbeid enn utøvde et livssyn.
Begge deler ble blankt avfeid i lagmannsretten. Staten v/ BFD tapte på alle punkter
Med Frihetsforbundet har staten gått gjennom alt de i fantasien har kunnet finne opp av argumentasjon for at vi «i hovedsak» driver med noe annet enn utøvelse av livssyn. Og for hvert argument og spørsmål har vi tilbakevist det som er insinuert og begrunnet hvordan og hvorfor vi etter loven klart kvalifiserer.
Staten har også forsøkt å hevde at vi ikke har «et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål». En formulering de ellers bruker for å fatte avslag når de mangler andre argumenter. Vi har gjentatte ganger vist til vårt livssyn og den beskrivelse vi gir, som ikke skiller seg fra hvordan humanisme tradisjonelt blir forstått. Men hvordan kan folk argumentere for at «Jo, vi har et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen»? Her bruker staten simpelthen en hersketeknikk.
Staten har eksempelvis brukt som argument for at vi i hovedsak er noe annet enn en livssynsorganisasjon at vi har arrangert debatter på Litteraturhuset, at vi har snakket om ytringsfrihet på Zoom-møter med hundrevis av deltakere og har arrangert bokbad. For slikt kan alle andre enn livssynsorganisasjoner også gjøre, hevder Staten.
Når vi da har påpekt at Human-Etisk Forbund (HEF) aldri arrangerer livssynsmøter utover konfirmasjoner og navnedag, men arrangerer bridge-kvelder, innebandy og kinobesøk, får vi ingen respons på våre innvendinger. Snarer kommer Staten i neste runde opp med nye argumenter. Dette er ikke aktivt støttende, men aktivt motarbeidende tros- og livssynspolitikk.
Staten stiller ulike krav til ulike organisasjoner, de bryter dermed loven om ikke Frihetsforbundet blir godkjent.
Det er fokus på ytringsfrihet som det ser ut til at BFD vil gjøre til et sentralt punkt for å avslå vår søknad. Helt siden vi startet opp under navnet Ytringsfrihetsforbundet har dette vært brukt av Staten til å avslå. De har hevdet at det å være opptatt av ytringsfrihet ikke er et livssyn. Det har vi heller aldri hevdet. Vårt livssyn har hele tiden vært humanisme. Men det vi har sagt og skrevet, er at ytringsfrihet er en viktig humanistisk verdi. Som ikke kan bli tatt for gitt. Den må aktivt støtes.
Og vi har påpekt og dokumentert gjentatte ganger at det å snakke og tenke fritt – ytringsfrihet – er en sentral verdi i humanismen. Vi har også påpekt hvordan Human-Etisk Forbund har en egen side dedikert til det de de skriver:
«Ytringsfriheten er også en fundamental humanistisk verdi i seg selv. Det er en forutsetning for at vi skal kunne prøve ut våre meninger i en fri og åpen debatt – og slik finne ut om holdningene, verdiene og meningene våre tåler kritisk granskning.»
Dette er det altså HEF som skriver. De er godkjent som livssynsorganisasjon. Men Staten mener selektivt og uten grunnlag at Frihetsforbundet ikke tilsvarende kan peke på ytringsfrihet som viktig uten at det altså skulle diskvalifisere oss fra å bli registrert.
Det er simpelthen en maktarroganse fra Statens side som er graverende.
BFD saumfarer våre nettsider og Facebook-sider inntil det blir parodisk.
De skriver i sitt siste brev med tilleggsspørsmål:
«Facebooksiden til Frihetsforbundet knytter et eldre fotografi av et opptog med banneret «Free speech» til oppfordring til å bli medlem i Frihetsforbundet»
Hva er BFDs poeng med å peke på dette? Er det for å bygge opp under en argumentasjon, slik de også gjorde med Ateistene, om at vi «i hovedsak» er noe annet enn humanister og at det antydes å være suspekt å være opptatt også av ytringsfrihet?
Til tross for at vi har byttet navn til Frihetsforbundet og har tydeliggjort på våre nettsider og i korrespondanse med staten som nå drar seg over hundrevis av sider, så gjør de seg tungnemme på dette. I det siste brevet med tilleggsspørsmål skriver BFD:
«På nettsiden til Frihetsforbundet der man kan melde seg inn heter det: «Frihetsforbundet har et humanistisk livssyn. Vi vil kjempe for frihet og retten til å være seg selv og uttrykke sine meninger.» Vi inviterer Frihetsforbundet til å forklare sammenhengen mellom det å «tenke og snakke fritt» og livssynsutøvelse i trossamfunnslovens forstand.»
Dette har vi forklart til dem gjentatte ganger og også visst til at HEF mener det samme som oss. Ytringsfrihet er en humanistisk verdi!
Staten handler ikke i god tro. Deres byråkrater har bestemt seg for at Frihetsforbundet ikke skal bli registrert og få statsstøtte. Dette er ikke en reell saksbehandling. Den gjøres ikke etter god forvaltningsskikk. Det er ettertrykkelig i forarbeidene til loven at staten skal legge til rette «på lik linje» for at folk kan organisere seg i felles utøvelse av sitt livssyn.
I loven er det å praktisere sitt tros- eller livssyn oppfattet som noe støtteverdig. I NOU 2013: 1 – Det livssynsåpne samfunn— En helhetlig tros- og livssynspolitikk heter det blant annet:
«En aktiv statlig støtte til tros- og livssynssamfunnene innebærer å bidra til et materielt grunnlag for å realisere tros- og livssynsfriheten, gjennom et mangfold av tros- og livssynssamfunn og ved at det gis juridiske, økonomiske og institusjonelle rammer som muliggjør tros- og livssynspraksis.»
Det skjer ikke i praksis. Staten gjør i vårt det tilfelle alt de kan for å hindre oss i å utøve livssynet innen rammene av Frihetsforbundet.
Frihetsforbundet har tilpasset seg alle signaler Staten har gitt. Vi har barbert all aktivitet annet enn rene livssynsmøter. Vi har forklart dere som har tatt kontakt at vi dessverre ikke kan arrangere debatter og andre typer faglige samlinger fordi Staten bruker det som argument for å gi oss avslag. Dette fører til en kraftig forskjellsbehandling. HEF kan gjøre hva de vil og arrangere kortkvelder, innebandy og spandere kino for å lokke nye og engasjere medlemmer.
Vi vet ikke helt om det er annet enn «trynefaktoren» som gjør at Staten forskjellsbehandler og bryter den loven de er forpliktet til å følge.
Det kan muligens være at HEF driver påvirkningskampanje opp mot Staten i bakgrunnen. De ønsker ikke sitt tilnærmede monopol over humanister i dette landet brutt.
Men som vi har påpekt, det er mange som ikke kjenner til hvordan HEF også er en venstreorientert politisk organisasjon kamuflert som et livssynsamfunn. At de kunne ansette en person som Lars Gule som generalsekretær fra 2000-2005 sier det meste. En tidligere leder, Levi Fragell, omtalte HEF på 1990-tallet som «venstresidens Tordenskiolds soldater». Målinger de selv tok opp på 1980-tallet viste at 42 % av medlemmene stemte SV, 20 prosent Ap og 10 prosent Rød Valgallianse.
Frihetsforbundet vil kunne utgjøre et alternativ til Human-Etisk Forbund, altså sikre at det blir reelt mangfold. Men da må vi ha like konkurransevilkår. Det er staten etter loven forpliktet å gi, men de nekter og motarbeider.
Vi svarer selvfølgelig ut BFDs tilleggsspørsmål nok en gang. Men denne korrespondansen fra BFD virker bare å være et spill for galleriet. De har bestemt seg for avslag allerede, og samler bare argumentasjon.
Det kan være at det også er i forbitrelse over at de tapte søksmålet fra Ateistene, at BFD ønsker en omkamp i retten med Frihetsforbundet. For Staten koster det i deres maktarroganse ingenting å kjøre regjeringsadvokaten i sving uansett hvor dårlig sak de har. Det er skattebetalerne som tar regningen. De vet at en rettsprosess vil dra ut i både ett og to år. Staten prøvde seg på å anke saken de tapte for Ateistene i lagmannsretten like til Høyesterett. Men de avviste saken. Lagmannsrettens dom i favør Ateistene er altså rettskraftig.
Staten kjører denne prosessen ut også i håp om at Frihetsforbundet dør i prosessen. Men de har med seigere folk å gjøre enn de er vant med.
Selv om staten ble irettesatt i lagmannsretten for å tolke loven feil, ser det ut til at de prøver seg igjen med sin egen uforandrede motvilje mot å slippe inn andre humanistisk og ateistiske forbund enn HEF.
Samtidig registreres nye islamske trossamfunn over en lav sko hvert eneste år, og det uten noen spørsmål eller oppfølging fra Statsforvalteren overhodet.
Det er rett og slett en skam hvordan deler av norsk forvaltning opererer.
Vi kan bare oppfordre våre medlemmer til å ha tålmodighet og stå sammen med oss. Vi avholder som kjent livssynsmøter på Øverland gård i Bærum annenhver fredag fra 11-13 og en søndag i måneden fra 15-17.
Alle er velkomne dit.
Vi planlegger også å holde landsmøte i løpet av 2025 som vedtektene tilsier. Det vil vi komme tilbake til senere.
Vi vil selvfølgelig også opplyse om den neste korrespondanse med Staten. De som ønsker å støtte oss i kampen for å bli registrert, kan gjøre det på Vipps 549112, eller over bankkonto 1506.18.14806
