YFO: Livssyn, politikk og «rystelser» i de politisk korrektes hegemoni
På lørdag presenterte vi utkast til en livssynserklæring for Ytringsfrihetsforbundet. Den er utformet av nødvendighet. Vi forventer at det norske etablissementet kommer til å mobilisere og «snakke sammen» for å hindre forbundet registrering som støtteberettiget livssynssamfunn. De skal ikke få en enkel oppgave. Derfor må vi oppfylle de vilkår som er satt i loven og regulerende tekster. Minstetallet på antall medlemmer (500) har vi for lengst passert. En presisering av livssynet er et annet vilkår.
Ot. prp. nr. 59 siterer Aschehougs konversasjonsleksikon for livssyn:
«En persons gjennomreflekterte syn på livet og dets verdier, forholdet til ens medmennesker og de verdier av etisk og religiøs art som legges til grunn for ens handlinger og vesentlige valg.»
Ot. prp. nr. 59 sier videre:
«Et livssynssamfunn vil omfatte sammenslutninger organisert rundt medlemmenes felles livssyn. De vil ofte systematisere og videreutvikle dette, eventuelt også utbre det. Departementet vil i denne sammenheng særlig understreke en felles etisk grunnholdning som kriterium på et livssynssamfunn. Rene filosofiske sammenslutninger vil det ikke være naturlig å kalle livssynssamfunn i denne sammenheng. Det samme gjelder for organisasjoner som først og fremst tar sikte på å bekjempe andre livssyn.»
Les også: Erklæring: Livssynsrealismen i Ytringsfrihetsforbundet (YFO)
De politiske aspekter
Noen av de kritiske røstene i Resetts kommentarfelt vil ha klarere tale i YFO for en politisk agenda. Og religion (og livssyn) er politikk, også for de samfunn som allerede er godkjent. Human-Etisk Forbund er stadig ute i den politiske debatten, det samme er DNK, og muslimske trossamfunn. Men det ligger i kortene at YFOs politiske interesser på vegne av medlemmene, kommer til å bli brukt som et argument for det avslaget myndighetene vil ønske å gi.
Ser vi på definisjonen av et livssyn er det strengt tatt umulig å avgrense det mot politisk virksomhet, også fordi verdier i økende grad legges til grunn for politikken, ikke minst på den politisk korrekte venstresiden. I Store Norske Leksikon er politikk definert som: «aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen.»
Men i Ot. prp. nr. 59 heter det også: «Det vil heller ikke være naturlig å gi støtte til organisasjoner som vel kan ha et helhetlig syn på de spørsmål som er nevnt ovenfor, men som i det vesentlige driver virksomhet av annen art, f. eks. politisk eller forretningsmessig.»
På denne måten gir myndighetene seg privilegiet på skjønnsmessig grunnlag å definere organisasjoner som primært politiske eller dedikert til livssyn. Dette må vi forvente vil bli brukt for alt det er verdt mot YFO.
Strategi og formål i denne fasen
Kampen for å oppnå status som «livssynssamfunn» er en viktig effekt av YFOs opprettelse. YFO er ikke et politisk parti. Et slikt politisk initiativ er uansett for tidlig og uhensiktsmessig.
YFOs livssynsprofil vil trolig synliggjøre paradokser og implisitt slagside hos norske myndigheter. Er det bare «sprø» forestillinger, overtro og religion fra en svunnen tid og en spesifikk globalistisk «humanisme» som skal godkjennes som støtteberettiget? Hva med realister? Skal ikke vi få refundert 1000 kr per medlem av våre skattekroner hvert år til å fremme vårt «livssyn»?
Les også: Vi lanserer Ytringsfrihetsforbundet.
Og nettopp den offentlige støtten er viktig for alle tros- og livssynsorganisasjoner. Det er med disse pengene de kjemper sin sak og ansetter folk som skriver høringsinnspill, innlegg i aviser, gir service til medlemmene osv. At ikke YFO på vegne av de mange som kjemper mot oppløsningene av nasjonalstaten og for bevaringen av sin egenart, sin opplevde ytringsfrihet og sitt sosiale samhold skulle gjøre det samme, er ulogisk.
En kamp i vente
Vi har lest den rettledende odelstingsproposisjonen nøye. Vi skal oppfylle alle krav slik at et eventuelt avslag fra myndighetene kan ankes på velfundert grunnlag. Svært mye interessant kan komme ut av denne prosessen vi her har satt i gang. Vi skal utfordre status quo.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi går etter de offentlige pengene, slik alle tros- og livssynssamfunn gjør. Det er kun en refusjon av egne skattepenger vi snakker om, og urimeligheten av at eksempelvis en rekke muslimske menigheter får slik støtte til tross for til dels svært kritikkverdige verdier som der læres bort.
Virksomhet krever ressurser. Med offentlig støtte kan YFO gjøre langt mer på vegne av de felles verdier, interessene, livssynet og den etikk som medlemmene kan enes om. Vi skal lykkes med registreringen, eller få skrotet hele ordningen for alle. At vi har et slik delmål med opprettelsen av YFO, kommer myndighetene sikkert til å bruke mot oss, men de vil måtte svette over egne tolkninger i eventuelle ankeprosesser.
Service til medlemmene
I Ot. prp. nr. 59 heter det at livssynssamfunn må yte «service» til sine medlemmer. Det diskuteres om dette bør innebære «tilsvarende høytideligheter som kirkens dåp, konfirmasjon og begravelser», men Justisdepartementet reduserer det til kravet om å «bistå medlemmene med å utvikle og praktisere sitt livssyn». Dette dekker vi inn allerede ved at medlemmer kan kontakte oss for hjelp, men vi vil også gi ut medlemsinformasjon og medlemsblad i tillegg til kommunikasjon direkte på epost og i media om aktuelle saker som opptar oss i YFO.
Vi utelukker heller ikke at vi vil søke staten om vigselsrett, selv om man da først må være godkjent som livssynsorganisasjon. En mulig første start er å tilby uformell deltakelse fra noen i YFOs ledelse dersom folk ønsker det ved sine bryllup. Man kan alltids si noen bevingede ord selv om man ikke har formell vigselsrett. Et online konfirmasjonskurs, med en sentralisert seremoni er annet som kan vurderes.
Antallet medlemmer
Størrelsen på YFOs medlemsmasse er allerede betydelig. Det er tre offentlig godkjente livssynssamfunn i Norge per i dag. Human-Etisk Forbund har ca. 90.000 medlemmer, Humanistforbundet ca. 3200 og Holistisk forbund ca. 1000. Ytringsfrihetsforbundet har allerede mer enn 1900 ordinære medlemmer pluss 450 støttemedlemmer.
Antall er kraft i denne sammenhengen. Ser dere derfor hensikten og potensialet i YFO slik det her er beskrevet, så meld dere inn og rekrutter andre. Som motivasjon kan nevnes at politiske partier som Venstre, Rødt, MDG alle har mellom 6-8.000 medlemmer. SV har 11.000 og Frp 15.000 medlemmer.
YFO bør opp på slike nivåer, og vi skal gjøre fornuftig bruk av de millionene som derav følger.
Om myndighetene ikke godkjenner YFO, kan vi love «støy» og rystelser i de politisk korrektes hegemoni.
