Frihetsforbundet tapte i tingretten
Dommer Tor Sandsbraaten brukte ikke mye tid på dommen der han ga Staten medhold i avslaget på Frihetsforbundets søknad om registrering som livssynssamfunn etter Trossamfunnsloven.
«Retten finner det ikke sannsynliggjort at FFO var et livssynssamfunn i tråd med lovens vilkår på vedtakstidspunktet.» Tingretten mener i likhet med Staten at de endrede formuleringene i vedtekter og livssyn fra stiftelsen i 2018 innebærer en «vesentlig og grunnleggende endring».
Dommer Sandsbraaten skriver videre:
«Oppsummert mener retten FFO ved flere anledninger har gjennomgått vesentlige og grunnleggende endringer i beskrivelsen av både formål og livssyn som avviker markant fra det som var beskrivelsen og grunnlaget ved stiftelsen, og som igjen var grunnlaget for at medlemmene registrerte seg den gang. Det opprinnelige formålet og beskrivelsen av livssyn ble ikke ansett å oppfylle lovens vilkår for livssynssamfunn. Det fremstår også nokså klart for retten, og det vises til fylkesmannens avslag og begrunnelse ovenfor, selv om dette ikke er gjenstand for prøving av retten. Det sentrale er imidlertid at dette var forutsetningen for rekrutteringen av medlemmer den gang.»
Tingretten har her lagt til grunn at Statens tolkning av de opprinnelige livssynsbeskrivelsene som noe som er «nasjonalkonservativ» medfører riktighet. Retten gir Staten fullt medhold i at endringene i livssynsbeskrivelser er vesentlige endringer.
Retten mener videre, i likhet med Staten, at endringene, som Frihetsforbundet har hevdet er språklige presiseringer gjort fordi Staten har mistolket i den hensikt å kunne gi avslag, er vesentlige og gjort av styret uten tilstrekkelig forankring i Frihetsforbundets medlemsmasse.
Som det heter i dommen:
«Retten mener FFO har endret og tilpasset livssynet og vedtekter mv. i tråd med og på runn av avslagene. Retten mener videre endringene fremstår motivert ut fra et ønske om tilskudd, og at den nærmere beskrivelsen av innholdet i livssynet fremstår mindre sentralt. Retten peker på at det ikke er fremlagt noen bevis som tilsier at endringene skyldes medlemmenes erfaringer med livssynet eller utvikling i medlemmenes oppfatninger, og tilsvarende ingen bevis som beskriver hvilke etiske overveielser mv. som lå bak endringene og hvordan endringene forholdt seg til forbundets livssyn for øvrig. Dette mener retten ville vært nærliggende dersom endringene skyldtes sammenslutningens felles utøvelse av livssynet, med andre ord at endringene var forankret i sammenslutningen.»
Saksøkte blir «etter dette å frikjenne» skriver tingrettsdommeren. Frihetsforbundet dømmes også til å betale Staten saksomkostninger på 86.950 kroner.
Frihetsforbundets styreleder Helge Lurås sier i en kommentar at dommen er påfallende ensidig.
– I dommen er det ikke funnet grunn til å se at endringene styret foretok skjedde fordi forvaltningen konstruerte stråmenn og argumentasjon gjennom hele prosessen.
Lurås sier videre at «sett i ettertid skulle vi altså gått til søksmål umiddelbart på de opprinnelige vedtektene og livssynet, men fordi vi handlet i den tro at forvaltningen levde opp til lovens forarbeiders ordlyd om den skulle drive «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk» så foretok vi justering.
Lurås understreker poenget fra prosedyren om at de mener endringene ikke er vesentlige, slik Staten og dommen anfører.
Han sier styret nå vil vurdere en anke.
