Charlie Hebdo publiserer Muhammed-karikaturer på nytt
I forbindelse med en ny rettssak knyttet til terrorangrepet mot magasinet Charlie Hebdo, velger det franske magasinet å publisere Muhammed-karikaturer på nytt.
Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet av islamister 7. januar 2015. De to brødrene Saïd og Chérif Kouachi tvang seg inn i redaksjonslokalene bevæpnet med rifler og andre våpen. 12 personer ble drept, 11 ble såret. Sjefredaktøren Stéphane «Charb» Charbonnier og fire andre tegnere var blant de drepte.
– Vi kommer aldri til å legge oss ned. Vi vil aldri gi opp, skriver redaktør Laurent Sourisseau i en leder som skal publiseres sammen med tegningene i bladets nyeste utgave, skriver France24. På mange måter parafraserer han avdøde redaktør Charbonnier, som i 2012 sa i et intervju med Le Monde.
– Det jeg vil si nå er muligens litt pompøst. Men jeg vil heller dø stående enn å leve på mine knær.
Karikaturene som skal publiseres er de samme som ble publisert av Jyllands-posten i 2005, og som ble republisert av Charlie Hebdo i 2006. Publiseringen av disse karikaturene skapte voldsomme reaksjoner i den muslimske verden, men ikke før flere måneder senere, da en gruppe danske imamer, ledet av Ahmed Akkari fra en moské i Århus, reiste til flere land i Midtøsten og var med på å spre nyheten til denne delen av verden.
I overgangen fra januar til februar 2006 tok demonstrasjonene mot karikaturene en voldelig vending med opptøyer over store deler av den muslimske verden. Over 150 mennesker mistet livet som direkte følge av demonstrasjonene.
Akkari har forøvrig senere angret på sin rolle i karikaturstriden, og i bokform tatt avstand fra islamismen.
Norge
Den 10. januar 2006 trykket den norske kristenkonservative avisen Magazinet faksimiler av tegningene under overskriften «Ytringsfriheten er truet». Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet ble drapstruet og måtte gå i dekning.
Det enorme fokuset på nettopp Selbekk og Magazinet er litt vanskelig å forklare, siden en rekke norske medier publiserte faksimiler av karikaturene (Aftenposten, Dagbladet, senere også Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og TV2).
Karikaturene førte til en årelang debatt rundt spørsmålene om ytringsfrihet versus religiøs sensibilitet, og om grensene for ytringsfrihet også i norsk lovgivning. Denne debatten er høyaktuell i forbindelse med de voldelige demonstrasjonene mot SIANs aksjoner den siste tiden.