Blog

Begrunnelsen for nye vedtekter og navneendringen til Frihetsforbundet

Ytringsfrihetsforbundet ble stiftet i oktober 2018 som et livssynssamfunn. Vi fikk raskt over to tusen fullverdige medlemmer og mer enn 500 støttemedlemmer og søkte Fylkesmannen i mars 2019 om registering og godkjennelse som livssynssamfunn.

Men Fylkesmannen avslo søknaden i mars 2020. Ytringsfrihetsforbundet anket avgjørelser til Barne- og familiedepartementet, men fikk avslag på anken i juni 2020. Avslaget er «endelig og kan ikke påklages» heter det i brevet. Det innebærer at neste formelle steg vil være å rette søksmål mot staten. Vi måtte gå rettens vei.

Ytringsfrihetsforbundets styre har vurdert Fylkesmannens og departementets avslag til å ikke være gjort i god tro. Ingen av instansene har foretatt noen henvendelser til YFOs styre eller medlemmer for å vite noe om hva man oppfatter at Ytringsfrihetsforbundet er, på hvilken måte det er et livssyn eller hvilke aktiviteter medlemmene ønsker.

Staten har kun gått inn på nettsidene og sett på vedtektene og den beskrivelse som er gitt av livssynet på våre hjemmesider. De har etter vår mening selektivt plukket ut og brukt elementer for å underbygge sin egen fordom om at Ytringsfrihetsforbundet ikke skal kvalifisere som en livssynsorganisasjon og derfor ikke få de pengene medlemmene har krav på. Staten diskrmininerer.

Vi er overbevist om at YFOs formål og kvalifisering ikke skiller seg fra andre godkjente livssyn som Human-Etisk Forbund og Humanistforbundet. Men YFOs vedtekter og beskrivelse av livssyn var mer detaljerte, og forpliktet oss til å gjøre ting. Disse aktivitetene, listet opp i vedtektene, har staten så brukt mot oss for å hevde at YFO, som Fylkesmannen skriver i sitt avslag, er et «interessefellesskap for personer med sammenfallende politiske synspunkter».

Barne- og familiedepartementet skriver følgende i sitt avslag: «At nasjonalkonservative ideer og mål kombineres med en tro på ytringsfriheten, betyr ikke at det foreligger et livssyn. Departementet kan heller ikke se at YFOs livssynsrealisme, slik den er beskrevet i sakens dokumenter, ellers er preget av elementer som medfører at den kan klassifiseres som et livssyn.»

«Uansett kan ikke det YFO omtaler som troen på ytringsfriheten, i seg selv sies å utgjøre et livssyn. At «[y]tringsfriheten er grunnlaget for demokrati, for religionsfrihet, pressefrihet og menneskelig utvikling», slik YFO skriver i klagen, er en alminnelig demokratisk grunnholdning, ikke et livssyn,» skriver de.

Men ved å argumentere på denne måten og lete etter elementer som kan legges til grunn for avslag, bryter departementet etter vår oppfatning med Innstilling 4–5 i Innst. O. nr. 84 Innstilling fra justiskomitéen om lov om tilskot til livssynssamfunn:

«Komitéen finner det forståelig at departementet ikke ønsker en legaldefinisjon av begrepet «livssynssamfunn» da det kan være vanskelig å gi et klart og presist uttrykk for innholdet av begrepet i en knapp lovtekst. Komitéen bemerker imidlertid at departementet har gitt uttrykk for at Avgjørelser av betydning for livssynsfriheten bør i minst mulig utstrekning bero på et forvaltningsskjønn»

Det er nettopp det vi mener fylkesmannen og departementet her har gjort. Vi mener et subjektivt skjønn er lagt til grunn og at Fylkesmannen/departementet ikke har latt YFO komme tvilen til gode. De har heller ikke tatt kontakt med noen i YFO for å klargjøre nærmere og utbe våre argumenter. De har utelukkende basert seg på sin egen utlegning av de skriftlige dokumenter som YFO har lagt ut på sine hjemmesider.

På den måten har de fratatt over to tusen personer muligheten til å få midler tildelt fra staten for å praktisere sitt livssyn gjennom YFO. (Det konkrete antallet YFO-medlemmer som etter gjennomsyn fra Brønnøysundregisteret ikke har annet medlemskap i andre organisasjoner og som derfor blir støtteberettiget om YFO godkjennes var for kalenderåret 2019 på 1260 medlemmer).

Det er allerede registrert ca. 825 støtteberettigede tros- og livssynssamfunn i Norge med til sammen 4,2 millioner medlemmer. Av disse er mer enn 95.000 tilknyttet noen av de godkjente livssynssamfunnene. Til sammen mottar disse 4,2 millioner norske statsborgerne mer enn 5 milliarder kroner fra stat og kommuner til sine tros- og livssynsorganisasjoner. Men YFOs medlemmer får altså ingenting. Her virker det som om departementet har bestemt seg for å diskriminere mot Ytringsfrihetsforbundet

Vi mener at departementet har plukket ut enkelte elementer av vedtektene og hevder at de utgjør hoveddelen av aktiviteten, uten at de har noe grunnlag for at det overensstemmer med den reelle aktiviteten. Departementet har ikke en gang forhørt seg om hva som skjer i YFO eller hvilken kontakt det er med og mellom medlemmene.

Aktiviteter

Departementet prøver å ekskludere YFO under henvisning til at det vi beskriver ikke kan kalles et livssyn selv om Innst. O. nr. 84 Innstilling fra justiskomitéen om lov om tilskot til livssynssamfunn:  nettopp eksplisitt sier at «det kan være vanskelig å gi et klart og presist uttrykk for innholdet av begrepet [livssyn] i en knapp lovtekst».

Men departementet mener altså at de kan gi en tolkning av hva et livssyn er, og ikke er, i et kort avslag til YFO, hvor verken departementet der eller tidligere har definert hva et livssyn ikke kan være.

Etter at det i innstillingen vedtatt av Stortinget er fastslått at:

«Komitéen finner det forståelig at departementet ikke ønsker en legaldefinisjon av begrepet «livssynssamfunn» da det kan være vanskelig å gi et klart og presist uttrykk for innholdet av begrepet i en knapp lovtekst. Komitéen bemerker imidlertid at departementet har gitt uttrykk for at «Avgjørelser av betydning for livssynsfriheten bør i minst mulig utstrekning bero på et forvaltningsskjønn».

Går man videre med andre betingelser:

«Ut fra dette vil komitéen understreke som sin mening at for å bli tilskuddsberettiget må visse betingelser oppfylles.

Livssynssamfunn må

– være et fast organisert samfunn,

– ha en etisk forpliktende grunnholdning,

– i sin virksomhet ikke krenke rett og sømmelighet,

– aktivt bistå medlemmene med å utvikle og praktisere sitt livssyn,

– være alment, dvs. ikke-ekskluderende på grunn av bl.a. sosial eller sivil status, rase, kjønn, politisk tilhørighet,

– gjennom sin virksomhet være seriøst og livsdyktig.»

Departementet gir ikke argumenter for at YFO ikke er noen av disse tingene.

I en paradoksal argumentasjon fra avslaget anføres det mot YFO følgende punkt fra YFOs vedtekter:

«YFO vil kunne gi juridisk eller økonomisk hjelp til mennesker som har blitt forfulgt for sine meninger, fortrinnsvis hvis dette skjer i Norge. Egne medlemmer vil gis prioritert støtte. Ordningen skal kalles «Ytringshjelpen».»

Departementet skriver: «Organisasjoner som i hovedsak driver politisk og humanitær virksomhet i form av rettighets- og støttearbeid, slik YFO ifølge vedtektene skal gjøre, er ikke å anse som livssynssamfunn i lovens forstand.»

Hvilket reelt grunnlag har departementet for å konkludere med at YFO «i hovedsak driver politisk og humanitær virksomhet i form av rettighets- og støttearbeid»?

Her har de kun gått inn og lest vedtektene selektivt for å underbygge sitt avslag, og de har ikke gjort ytterligere undersøkelser eller bedt om samtaler med styret og ledelser av YFO.

Og er det ikke en forutsetning for å praktisere ytringsfriheten og sunn fornuft, at man gir hjelp til mennesker som blir forfulgt for sine meninger?

I innstillingen som styrer forvaltningen av livssynssamfunnene heter det jo at man skal: «aktivt bistå medlemmene med å utvikle og praktisere sitt livssyn»

Det er jo nettopp det YFO gjør med «Ytringshjelpen» slik den er beskrevet i vedtektene. Likevel brukes dette som et argument for avslag på søknaden.

Og i Prop. 111 L (2018-19) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) er det beskrevet følgende «innrømmelse» på side 28 om at tros- og livssynsamfunn kan ha varierende virksomhet:

«Tros- og livssynssamfunn kjennetegnes av at formålet og virksomheten først og fremst handler om kollektiv utøvelse av henholdsvis en religion eller et livssyn. Innenfor denne rammen er det ulikheter mellom samfunnene, både med hensyn til omfang av og innhold i den religiøse aktiviteten og i hvilken grad de driver med annet arbeid, for eksempel av sosial, kulturell eller forretningsmessig art.»

Så det «å drive med annet arbeid» er altså ikke noe hinder for støtte. Hvorfor brukes da en tolkning av at YFO driver med noe annet som et grunnlag for å avslå støtte i akkurat vårt tilfellet? Vi mener dette viser en klar diskriminering fra statens side.

Det koster å administrere en organisasjon

Til det siste anførte kriteriet i innstillingen heter det at en støtteberettiget livssynsorganisasjon skal «gjennom sin virksomhet være seriøst og livsdyktig.»

Men det koster å administrere en organisasjon. Det er jo nettopp en av grunnene til at stat og kommuner faktisk gir pengestøtte til tros- og livssynsorganisasjoner. I det nye lovforslaget er støtten foreslått til 1237 kroner per medlem per år.

Hvordan kan man på forhånd ekskludere noen fra støtteordningen før man gir livssynsorganisasjonen de organisatoriske redskapene som er nødvendig for å være livsdyktig? YFO kan ikke forventes å kunne yte service og støtte til sine mer enn 2000 medlemmer uten at man får en eneste krone fra det offentlige slik de andre 825 andre organisasjonene får.

Det synes klart at staten er forpliktet til å gi organisasjoner mulighet til å bevise sin levedyktighet basert på like muligheter med andre som får tilskudd, og heller føre et tilsyn som fratar de som ikke klarer det fremtidig støtte. Å avslå med henvisning til at det ikke er tilstrekkelig relevant aktivitet, når tilskuddet nettopp er ment å muliggjøre denne livssynsaktiviteten, gir liten mening.

YFO har allerede mer enn to tusen medlemmer, og det er krevende å ivareta disse og knytte de inn i noe som kan bli «et fast organisert samfunn» uten at det er midler til et lite sekretariat og ellers midler til møtevirksomhet og arrangementer rundt omkring i Norge.

Statens arroganse

Folk har meldt seg inn i YFO i den overbevisning at det er et livssyn. Vi stiller oss svært kritisk til at departementet kan overprøve deres egen subjektive oppfatning på et så summarisk grunnlag. Ingen er kontaktet av Fylkesmannen eller departementet for å spørre om livssynet. Avslaget har vesentlig betydning for YFOs og medlemmenes mulighet til å praktisere sitt livssyn og utvikle det og samfunnet sitt. Dette er diskriminerende.

Konklusjon

Ytringsfrihetsforbundets styre har vurdert søksmål mot staten for å få opphevet vedtaket. Styret har imidlertid etter en analyse av departementets måte å føre sin sak på og måter vi mener de tilsynelatende med en hensikt prøver å misforstå hva Ytringsfrihetsforbundet er, bestemt seg for å følge den linjen som de andre livssynsamfunn har gjort med å holde sine skriftlige beskrivelser av egen aktivitet og innhold i livssyn til et minimum. Vi har også klargjort og presisert en ny tekst for hva livssynet til våre medlemmer går ut på.

Styret har også registrert at departementet ikke har nevnt med et ord de elementene av vår opprinnelige livssynsplattform som de kunne lagt til grunn hvis de faktisk ønsket å gi oss statsstøtte. Blant annet sto det skrevet: «Som etisk rettesnor skal våre medlemmer etterstrebe å ha integritet og empati. De etiske normene gjelder behandlingen av alle mennesker, uavhengig av etnisk og religiøs identitet. Den gylne regel gjelder også for oss. (…) Livssynsrealister bruker sunn fornuft til å rettlede seg i det intellektuelle og moralske landskap.»

Dette er en klassisk humanisme slik det er utviklet i vestlig tradisjon. En humanisme som YFO fullt ut har lagt til grunn hele tiden. At vi også vektlegger og presiserer ytringsfriheten som en del av humanismen, burde ikke blitt brukt mot oss.

Men vi registrere at departementet har valgt å misforstå oss på dette punkt. For å klargjøre at våre medlemmer er del av klassisk vestlig humanisme hvor enkeltmenneskets frihet står sentralt, har vi endret navn til Frihetsforbundet med virkning fra 11. desember 2020.

Vi har også endret vedtektene og klargjort enda tydeligere hva livssynet går ut på. På bakgrunn av dette vil vi søke Fylkesmannen om støtte og ny behandling av vår søknad for 2020. Vårt livssyn er formulert på følgende måte:

Frihetsforbundets livssyn

Vårt livssyn er bygget på verdien av å være et fritt menneske. Vi er humanister i en klassisk vestlig tradisjon.

Et livssyn kjennetegnes av at det inneholder et menneskesyn, verdier og et bilde av verden og menneskets plass i denne.  

Humanisme er et livssyn. Vi søker å bli bedre mennesker, for andre og oss selv.

Hva er et godt liv? Hvordan leve både fritt og ansvarlig? Hvem er vi? Dette er sentrale spørsmål i humanismen og for Frihetsforbundets medlemmer.

Vi anerkjenner religion som en del av mange fellesskap og identiteter. Tradisjoner og tilhørighet har også en verdi for mange mennesker. Man kan være religiøs og humanist på samme tid.

Frihetsforbundets medlemmer bekjenner seg til et realistisk syn på menneskets sosiale natur. Vi er ansvarlige for våre egne handlinger: Vi anerkjenner vestlige verdier som humanistiske verdier.

Vi verdsetter mennesket som et vesen som er del av naturen. Vi har et ansvar for å leve bærekraftig sosialt, kulturelt og i et større økologisk perspektiv.

Som etisk rettesnor skal våre medlemmer etterstrebe å ha integritet og empati. De etiske normene gjelder behandlingen av alle mennesker, uavhengig av etnisk og religiøs identitet. Den gylne regel gjelder også for oss. Dyr skal også behandles humant.

Våre medlemmer bruker sunn fornuft til å rettlede seg i det intellektuelle og moralske landskap. Vi ønsker å være robuste mennesker som ikke lett lar oss krenke. Friheten skal gjelde alle og innen lovens rammer. Vi motsetter oss begrensninger på ytringsfriheten.

Frihetsforbundet vil bistå medlemmene med å utvikle og praktisere sitt livssyn basert på realisme og sunn fornuft, men er en tolerant livssynsorganisasjon som ikke gjør krav på annet enn den samme retten som andre tros- og livssyn blir gitt i Norge. Vi ønsker også å vokse og inkludere flere i livssynsfellesskapet vårt.